De trodde de så en hore, og da var jo alt lov.
På bussen ned, like ved Stortorget. Det gikk en dame på gata, eller - det gikk mange folk på gata, men akkurat denne damen skilte seg ut. Hun var veldig mørk, hadde på seg en tynn bluse og bukser som strammet misunnelsesverdig riktig på de rette stedene, og det var som om trafikken stoppet opp. På fortauet, i alle fall. Folk stirret. Helt åpenlyst. Det var tydelig at de fleste trodde dette var en av de nigerianske horene, som har vært så mye snakket om, og sikkert altfor lite snakket til.
En guttegjeng stod og hang på et gatehjørne i Grensen. De er kanskje sårbare og usikre sjeler hver for seg, men som gutter flest i 18-19-årsalderen var nok "sammen er vi superkule og kan si hva vi ønsker til forbipasserende"-mentaliteten sterk. For sterk, etter mitt syn; For, det tok ikke lang tid før en av guttene, så en til og siden resten, tok til å slenge meldinger etter den mørke, pene dama. Jeg satt jo inne på bussen, og det var ikke mye jeg rakk å se heller, men jeg så at de gikk etter henne og lagde ekle "ut med tunga"-bevegelser og jeg så at de som stod rundt fikk usikre drag over ansiktene sine og noen få lo, men de fleste kikket ned.
Kanskje kunne det sluttet der. Kanskje kunne det det, dersom denne dama virkelig var en nigeriansk hore som var sliten av livet i Norge (som sikkert ikke ble som planlagt, eller i alle fall som håpet). Men hun var nok ingen hore. Og, uansett gikk hun ikke bare hastig gjennom mengden av mennesker med hodet nede. Hun gikk rett bort til guttene. Sa noe. Et eller annet. Jeg vet ikke hva, jeg satt jo inne i bussen. I alle fall tror jeg guttene sa unnskyld, de stod og skrapte litt med skoene sine. Gikk.
Jeg tenkte først at "Hah! Der fikk de som fortjent!" Etterpå, eller kanskje først nå innrømmer jeg for meg selv at jeg trodde også hun var prostituert. Høy, mørk, pen, litt tynn bluse.
Da skjønner jeg at offentlig debatt faktisk kan leve sitt eget liv inne i hodet mitt. Det dannes ikke konkrete fordommer, mer automatiske tanker. Jeg har ingen fordommer mot nigerianske prostituerte, men hjernen min trodde at hun var det. Og så, og dette er jo enda verre, tror jeg NÅ at hun ikke er det, fordi hun konfronterte guttegjengen og frekkheten deres.
Kanskje var hun prostituert og sa allikevel i fra. Det kan nemlig finnes mennesker som hater jobben sin, livet sitt og det meste i det, og allikevel sier i fra når folk slenger dritt. Kanskje var hun ikke prostituert og var bare fryktelig lei av å bli tatt for å være det (eller at det var første gangen det hadde skjedd og det opplevdes som plagsomt). Jeg så et nyhetsinnslag med tre afrikanske jenter for en tid tilbake. De fortalte om gjentatte opplevelser av å bli tatt for å være horer. Nå var de lei. Tenk så slitsomt, tenk så slitsomt å måtte forklare at "nei, jeg er ikke hore". Enda mer slitsomt må det være å måtte takle andres blikk fra de som ikke sier noe, men som bare går ut i fra at man er det.
Dette innlegget er ikke ment som kritikk av nigerianske prostituerte og heller ikke av prostituerte med alle mulige andre nasjonaliteter. Mer er det ment som en tanke omkring hva ensidig foring av medieinformasjon faktisk kan gjøre med hodene våre og det som skjer inni.
For, jeg anser meg selv som ganske så liberal, jeg synes selv at jeg fordømmer lite og det er rett og rimelig. Det er slett ikke opp til meg å dømme, og særlig ikke andres liv. Men, i et kort øyeblikk, og på grunn av en høy, mørk og pen dame med tynn bluse - var det nettopp det jeg gjorde.
Du er nok mer enn akkurat passe, tror nå jeg.
Takk, det var hyggelig. I alle fall er jeg nå litt mer enn akkurat passe opptatt av denne bloggen. Ser på det som en form for skrivetrening, skrive en tekst raskt, uten å tenke-tenke så mye :-) Mange er mye mer opptatt av tekst og av form, og dermed blir deres blogger preget av kvalitetstekster. Jeg er mer opptatt av å skrive.
Det er nok rett som du sier at mye av vårt tankegods blir formet av det man blir foret med fra nyhetsfronten.
En annen ting er hva man legger i ordet prostituert. Selv legger jeg ikke noen, eller i hvert fall veldig få, negative tanker i begrepet.
Tilfeldigheter for noen år siden førte til at jeg fikk kontakt med en del prostituerte i Oslo. Jeg ba om hjelp, og de hjalp meg. Tror mye av dette kommer av at jeg mener disse jentene er mennesker som alle oss andre og fortjener dem samme respekt som alle andre, samme om de er prostituerte og narkomane aldri så mye.
Er faktisk nesten litt stolt over at jeg fortsatt har kontakt med noen av disse og kan kalle dem venner.
Jeg tror du er inne på noe veldig viktig her, og som spiller en langt større rolle en man ser ut til å ta inn over seg - hvordan vi ikke er i stand til å forholde informasjon uten at den gjør noe med oss.
Og det er relevant for så mange samfunsspørsmål, etikkspørsmål og mediespørsmål.
Godt at du skriver om det.
Beate: Jeg vet det, og det plager meg litt at jeg føler at holdningene dyttes inn i hodet mitt, uten at jeg vil det. Men, heldigvis er det kun korte blaff hvor jeg tenker "Å! Prostituert!" så går det over, og jeg kan heller tenke på hvorfor jeg tenkte det.
Akkurat det med "etterpå-tenkingen" er i alle fall nyttig for meg, for det hjelper meg til å ikke akseptere at ting faktisk er som de er. Jeg makter ikke å bli vant til at det er så mye elendighet. Noen ganger skulle jeg nesten ønske jeg klarte sile ut bedre, samtidig er jeg glad for at jeg heller tenker over hvorfor det er sånn og slik.
Men, jeg må nok passe meg. Er virkelig i faresonen for å bli en fryktelig sur gammel dame. Om noen år. Akkurat nå er jeg bare medium sur og 27.
Å faen noen gutter eier ikke respekt for andre mennesker.... Det er flaut når man hører mennesker av samme kjønn som meg oppføre seg sånn... De burde heller plage de som har skylda i prostitusjonen, HOPREKUNDENE!
Det enkleste er ofte det beste, som Rema 1000 sier: Forby prostitusjon, og tilgjengeligheten blir mindre. Da kan mørke damer gå i fred etterhvert, for man vet at prostituerte skjuler seg mer. Særlig nyrekruttering av unge gutter kan bremses, selv om de hardbarkede alltid finner smutthull...!
http://app.blogg.no/index.bd?fa=tb.add&id=1694534
Det gikk en dame på gata, eller - det gikk mange folk på gata, men akkurat denne damen skilte seg ut. Hun var veldig mørk, hadde på seg en tynn bluse og bukser som strammet misunnelsesverdig riktig på de rette stedene, og det var som om trafikken ......