*** ~Victoria~ ***

Ikke radikal, men kanskje rettferdig?

Dette skal ikke utvikle seg til å bli en sutrete blogg. Dette skal ikke bli et fora hvor det eneste jeg ytrer er negativitet overfor storsamfunnet og mikrokosmos som Aetat og andre offentlige etater. Livet er for kort.

Men.

Jeg hadde med meg begge ungene til Sandvika, og vi møtte samboeren min da han var ferdig på jobben. Da hadde vi tre andre tittet på sykler og spist is. Sola skinte innimellom regnskurene og det var tydelig at dette skulle bli en av de virkelig gode dagene.

Da ungene satt godt i hvert sitt barnesete og jeg hadde klappet vogna sammen til en liten flis og lagt den i bagasjerommet, satte jeg meg inn i bilen. Samboeren min gliste; Det var tydelig at han moret seg stort. Etter å ha smilt en stund - et av de "nå lurer du sikkert på hva jeg er så jævlig blid for"-smilene - forløp samtalen omtrent slik:

Han: Jeg har lest i den bloggen din.

Jeg: Ja? Eh.. hva synes du? Vet det ikke står så mye der, hehe, den er litt ny; Veldig ny, altså..

Han: Jeg vet det. Jeg har lest alt sammen. I stad skrev jeg en kommentar..

Jeg: Ja!?! Det er bra! Du må kommentere, for hvis alle ser at ingen kommenterer, så kommenterer i alle fall ikke de som kanskje ville gjort det, altså - nå vil jeg jo at dette skal...

Han: Hehe. Jeg sletta kommentaren fordi du ville ha blitt så jævlig forbanna!

Jeg: Javel? Ja, hva hadde du tenkt til å skrive, da?

Han: At du ba meg slippe deg av litt unna inngangen til Aetat da du skulle på det møtet ( se En formiddag på informasjonsmøte) fordi du ikke ville at de skulle se bilen vår! Du prøver å virke litt sånn halv-raddis, selv om du bor i Asker, har hus, to unger, samboer, fine biler og egentlig har det fryktelig fett! Du virker egentlig ganske singel og blakk i den bloggen din!!

Dette var jo på mange måter et aldri så lite slag under beltestedet. Jeg har det bra. Svært bra, faktisk. Vi lever godt på alle måter, har det fabelaktig sammen, bor i eget hus og har alt vi trenger. Jeg følger ham så langt i argumentasjonen. Han smiler av meg fordi jeg skriver om å gi tiggere en røyk eller en matpakke, at jeg opptatt av dem som mennesker, at jeg kjøper =Oslo hver bidige gang og at jeg alltid skal snakke om "de svake gruppene i samfunnet". Han smiler med øynene av min naive iver etter å forandre verden.

Jeg vet at jeg ikke kommer til å forandre verden. Jeg vet at Operasjon Dagsverk- dagene er et tilbakelagt kapittel, at jeg er stor nå, har familie og ansvar. Jeg tror ikke (lenger) at verden er delt inn i svart og hvitt, gode og onde. Det er ikke som i et eventyr hvor de slemme bare er slemme, og de snille bare en snille. Jeg vet det.

Men. Selv om jeg vet litt mer om litt av hvert, selv om jeg har det bra selv - både materielt og sammen med familien min, selv om jeg har gode venner, selv om jeg lever på en måte som kun noen få i verden er forunt å få oppleve... så betyr ikke det at jeg vil parkere meg selv på et svaberg og drikke chabils, nyte soloppnedgangen, kjenne vinden i håret og ikke bry meg om hvordan andre folk har det. Det å være heldig legitimerer ikke likegyldighet og ignoranse.

27.jun.2006 @ 20:06:26 Dagbok/personlig Permalink

Kommentarer:

Postet av: Marion

Jeg liker måten du bruker men på som en hel setning. However. ;)

Man skal ha lov til å være engasjert selv om man ikke er noen raddis. Jeg tror det er veldig nyttig for gode saker også, at det ikke bare er raddiser som fronter dem. Ellers blir jeg litt vemodig av å tenke på alt som er tilbakelagte kapitler, men slik er livet. Alle avslutninger er begynnelser på noe nytt.

27.jun.2006 @ 21:41:10
URL: http://www.marion.blogg.no

Postet av: Victoria

Ja :-) Man må få lov til det.
Og raddis...som i radikal; Mine tanker er i alle fall ikke banebrytende eller radikale!
Bruken av ordet "men" er ikke akkurat så gjennomtenkt, men av og til passer det fint. Fikk visst ikke sove i dag, jeg -får vel prøve igjen snart. Håper du har det fint!!!

28.jun.2006 @ 00:52:10
URL: http://www.vic.blogg.no

Postet av: Marion

Sett denne?

http://beatesrasteplass.wordpress.com/2006/06/30/tidligere-od-bloggere/

30.jun.2006 @ 15:19:55
URL: http://www.marion.blogg.no

Postet av: milla

Hærlig lesning:-)Jeg også er blant dem som kjemper mot likegyldigheten. Men føler meg maktesløs og aner ikke hvor jeg skal begynne. Så da fant jeg veien hit for å iallefall få ut hva jeg føler i ord. Hvem vet. Alt begynner i det små.

02.jul.2006 @ 15:56:27

Postet av: Victoria

Marion: Hadde ikke sett det, men gikk dit etter du skrev dette, moro:-)

Milla: Maktesløs..helt enig. Men, jeg tror det er bedre å gjøre litt i alle fall, selv om vi ikke vet hvordan selve systemet best kan endres vil alle små ting være bedre enn ikke å gjøre noe..?

10.jul.2006 @ 13:29:13
URL: http://www.vic.blogg.no

Trackback

Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.blogg.no/index.bd?fa=tb.add&id=1537280

Jeg er akkurat passe.

Ikke radikal, men kanskje rettferdig?

* ~Victoria~ *